Dagen derpå

Så var det altså sant. Vår lille Prins kom til verden kvart på 1 natt til Mandag 12 Oktober. 2 Måneder før tiden. Er så ufattelig å forstå tenk at vi nå er foreldre til lille Christian. Men hvem skulle tro dette søndags morgen.. Dagen startet helt normalt, ingen tegn til at noe fødsel var på gang, Sølvi hadde endel smerter i bekkenet på dagtid, men ellers var alt som før. Hadde besøk av Siv Jorunn & Arnfinn på kvelden til Kebab og is.(-kebab for Sølvi). Så når Blanke Ark på Tv Norge gikk mot slutten hadde Sølvi så store smerter at hun valgte å legge seg etter å prøvd alle mulige stillinger i Sofan og varmepute i bekkenet. Det gikk ca 15 min før hun igjen var nede i stuen. Så tydelig at her var noe galt. Den ellers så oppegående Kånå mi kom halveis krypende inn dørene. Valgte da å ringe til fødeavdelingen på SUS, de ønsket at vi skulle komme inn til en kontroll. Turen inn til SUS har aldri vært lengre samtidig har aldri speedometeret vist så masse heller. Etter en kjapp UL og kontroll var det bekreftet, Christian ville hilse på oss. Med 9 cm åpning var det igen vei tilbake. Vi ble tatt godt imot av Jordmødre og barnepleier. Og etter noen pust i lystgassen og pressrier var lille Christian ute. Det tok ganske nøyaktig 1 time fra vi parkerte på sykehuset til prinsen var ute 00.45 12 Oktober. Ble advart på fohånd at de kom til å ta han rett ut til undersøkelse i en plastpose virka dramatisk så det var godt å være advart på forhånd. Gikk ikke mange minutter før de var tilbake og bekreftet at Christian var frisk, hadde hatt endel pustevansker og trengte førstehjelp men at han nå pustet på egenhånd til våres store glede. Christian veide 2266 kg. 46cm lang så han var egentlig stor til å være 2 måneder før tiden. Jeg valgre å reise hjem i 5 tiden for å få et par timer søvn og hente videokamera og fotokamera. Det eneste vi huska i farten var helsekortet og spybøtte til Sølvi (den var godt at vi huska) Han ligger enda i Kuvøse men de har fjerna CPAP en (Continuous Posetive Airway Pressure) i ettemiddag. var godt å endelig kunne se han uten alle ledningene tilkoblet. Så i kveld har både jeg å Sølvi fått holde han på brystet. Det var en følelse så god at det ikke kan beskrives med ord. Bare det å kjenne den lille kroppen mot deg å kjenne at hjertet slår er en fantastisk opplevelse. Så nå sitter vi på St.svithun Hotell på sykehuset å slapper av. Men vi savner den lille som må ligge til oppservasjon på 3D i vell 2 uker. Ikke får vi vise han til venner eller familie for avdelingen er stengt for andre enn foreldrene. Smittefare nå i svineinnfluensaen tiden. Men gleder oss over at alt nå er vell å at vi skal få møte han igjen i morgen tidlig. Tusen takk for alle hilsener på sms og facebook. Det varmer å lese. Blir nok noen oppdaterigner nå på bloggen så det er bare å følge med. :) God natt fra oss to trøtte.